Shani har fått kompensasjon fra Coloplast for å dele sin historie. Hver persons situasjon er unik, så din erfaring vil kanskje ikke være den samme.
Å våkne opp med en stomi
I en alder av 23 våknet Shani Malkin fra en hasteoperasjon og følte noe rart på magen sin. Til å begynne med hadde hun ingen anelse om hva det var, men hun oppdaget snart at navlepiercingen hennes hadde blitt erstattet av en stomi. Shani skammet seg: Hvordan skulle hun noen gang kunne bli glad i sin nye kropp? Og ville hun noen gang finne noen som kunne elske henne?
Shani ble født med cøliaki, en kronisk gastrointestinal sykdom, og som barn fikk hun ofte magesmerter etter å ha spist. Senere oppdaget legene at Shani også led av Crohns sykdom, noe som førte til betennelse i Shanis tarm.
“I en alder av 18 år hadde jeg min første operasjon. Først følte jeg meg bedre, men så begynte jeg å oppleve nye symptomer og måtte opereres på nytt. Det var da det skjedde. Operasjonen gikk ikke som planlagt, og da jeg våknet, følte jeg en merkelig klump på magen min: Det var stomien.”
Utfordringen med å akseptere
Å få en stomi var en traumatisk opplevelse for Shani. Hun var uforberedt på det nye livet som ventet på henne, hun var skamfull over kroppen sin, og i tiden etter operasjonen var hun sikker på at alle hennes planer for fremtiden hadde falt i grus.
«Å akseptere min nye kropp var for meg det vanskeligste. Før operasjonen pleide jeg å vise frem navlepiercingen i bikini på stranden – nå hadde jeg en stomi. Jeg var helt knust. Jeg følte at livet mitt var over. Jeg hadde det så vanskelig at jeg bare ønsket å bli på sykehuset. Hvorfor reise hjem, hvilket liv kunne jeg se frem til? Hvordan skulle jeg noen gang finne kjærlighet, gifte meg eller få barn?»
Finne selvtillit og kjærlighet
Selv om sykepleierne viste Shani hvordan hun skulle håndtere stomien sin, fikk Shani moren sin til å bytte posene de første to årene etter operasjonen. Det var ikke før Shani begynte å akseptere kroppen sin at hun begynte å ta hånd om seg selv. Og så møtte hun Roy.
«Jeg møtte Roy da jeg var 27 og giftet meg med ham i fjor. Vi hadde kjent hverandre i tre uker da jeg fortalte ham at jeg hadde en stomi. Det var vanskelig å fortelle det, og jeg følte meg veldig usikker, men han lyttet til historien min med stor interesse, og stomien plaget ham ikke i det hele tatt. Han var interessert i meg, og stomien var bare en del av meg.»
Shani skjønte at det ikke var noen grunn å være flau over stomien, eller å kaste bort tid og krefter på å gjemme den. Hennes beste råd er å akseptere situasjonen og de vonde følelsene forbundet med den. Snakk om det, slik at du kan fortsette å leve livet ditt. For Shani har mange av drømmene hun hadde som en liten jente blitt til virkelighet i dag – til tross for stomien.
«Jeg kan være aktiv, jeg kan trene, jeg kan reise med mannen min og vi reiser utenlands to eller tre ganger i året. Vi lever et normalt liv. Det er fortsatt for tidlig å tenke på å få barn, men jeg vet at å bli gravid med en stomi ikke er et problem. Det jeg prøver å si til folk som plutselig ender opp med en stomi er: Ikke mist håpet. Ikke tro at livet ditt er over, for det er det absolutt ikke.»